/\

ANNONSE

Foto: Reece Iveson

Reisemål

Sevilla – flamencoens fødested

Et flamencoshow i denne dansens spirituelle hjem er en opplevelse du ikke må gå glipp av.

Å se flamenco i Sevilla er en stor opplevelse.

Danserens fot begynner å slå i gulvet, først sakte, fra tå til hæl – ta-tat. Den andre blir med – ta-tat, ta-tat. Tempoet bygger seg opp, tata-tata, tata-tata, til flamencodanseren rister vilt på hodet med et uttrykk av intense følelser og løfter det lange kappeskjørtet for å vise fram beina som slår lynraskt mot scenen til et øredøvende, intenst crescendo. Gitaristen klimprer frenetisk på instrumentet sitt for å holde følge med danseren.

Plutselig bryter sangeren ut i sang, desperat og klagende, uvant for mange ører med sine toner fra Midtøsten.

Hvis du aldri har vært på et flamencoshow før, er det dette du får se – en overveldende blanding av bevegelser og lyd, føtter og stemmer. Lidenskapelig og sjelerystende.

Denne fengslende og vakre kunstformen, så nært knyttet til Spania, særlig Andalucía med den lumre hovedstaden Sevilla, handler om å formidle en beskjed. Gitaristen (tocaor), sangeren (cantaor/a) og danseren (bailaor/a) forteller en historie. Om tristhet eller glede, ensomhet eller forførelse.  Hver historie eller palo (stil), har sin egen rytme og navn – seguiriya, alegría, soleá, bulería.

Selv om ingen vet sikkert hvor flamenco oppsto, fordi historien ikke er skrevet ned, vet vi at den er en usedvanlig blanding av elementer fra ulike kulturer – arabisk (Spania ble styrt av islamske dynastier fra Nord-Afrika i sju århundrer), sefardisk (det var en spansk-jødisk befolkning her fra tidlig middelalder), afrikansk, andalusisk/katalansk og romkultur.

Grupper med rommusikere bodde utenfor murene i spanske byer fra rundt det 16. århundre, sammen med andre marginaliserte grupper – i Ronda-fjellene, Sacromonte-hulene, Granada og bydelen Triana i Sevilla, hvor det i de dager var ringe sjømenn og arbeidere i tobakks- og keramikkfabrikker som holdt til.  

Man vet ikke helt når flamencoen oppstod, men vi vet den har røtter i Sevilla sør i Spania.

Gaten som i dag heter Pages del Corro, som går parallelt med elven i flere kvartaler, var grensen mellom romområdet og resten av Triana. På den tiden var den kjent som «Cava de los Gitanos», og bortenfor denne grensen bodde romfamilier i hus som de delte rundt en sentral plass som ble kalt corrales de vecinos.

Innen det 19. århundre betalte velstående mennesker på den andre siden av elven, innenfor bymurene, rombefolkningen for å spille i private selskaper i herskapshusene og palassene. De ble tiltrukket av den følelsesladde atmosfæren og spenningen i musikken. Men de spilte aldri offentlig.

Dette endret seg fra 1840-tallet, med café cantantes og flamencoens gullalder. Disse barene hadde underholdning i kabaretstil og et eget sted for flamenco, som avsluttet showet. For første gang ble artistene betalt for å opptre foran et vanlig publikum.

Flamenco ble godt mottatt, og flere forestillinger kom til, og så en dag åpnet en café cantante, som kun hadde flamencoshow med grupper bestående av en sanger, en gitarist og en danser. Dette er cuadro flamenco-strukturen som vi ser på flamenco-tablaos (steder der det danses flamenco) over hele verden i dag.

I dag fremføres flamenco over hele verden, fra London til New York og Tokyo, men den reneste formen finner du fortsatt i Andalucía, dansens fødested. Og den legendariske bydelen (barrio) Triana i Sevilla, flamencoens vugge, har vært hjemsted og inspirasjon for mange berømte artister, som Antonio Mairena, Raimundo Amador, Farruco og Manuela Carrasco. Går du i gatene langs elven, særlig om kvelden, kan du komme til å snuble over spontan flamencodans i en bar – kunstformen på sitt mest autentiske.

Dra til Museo del baile flamenco for å se et show når du er i Flamenco.

For å få et innsideblikk på flamenco i Sevilla spurte vi en anerkjent, profesjonell lærer om å fortelle oss hva denne mystiske musikkverdenen betyr for henne.

Eva Izquierdo, en frodig trianera (kvinne fra Triana) har vært flamencolærer i fem år. Hun spesialiserer seg på nybegynnere og forklarer historien og de ulike stilene og rytmene så elevene forstår hele sammenhengen. Flamenco handler tross alt om mye mer enn musikk. For henne handler flamenco like mye om følelser som det kunstneriske eller estetiske.

- Flamenco gir balanse i livet mitt. Den setter meg i forbindelse med følelsene mine gjennom de ulike stilene, eller palos, og det finnes så mange at jeg kan velge en som passer til hvordan jeg har det, jeg kan høre på en bestemt stil eller danse på en bestemt måte. Det er også en sterk, oppløftende positiv kraft og en måte å koble ut på, sier Izquierdo.

Eva Izquierdo fra Sevilla er flamencolærer.It’s also a powerful uplifting force for positivity, as well as a way of switching off from other distractions, says Izquierdo.

- Å danse flamenco forandrer humøret mitt. Når jeg starter en time, kan jeg være glad eller trist, men når jeg er ferdig, er jeg alltid fornøyd og smilende. I dag er vi omgitt av så mye informasjon, jeg får mer enn jeg vil ha. Så for meg er flamenco en renselse fra all informasjonen jeg får. Jeg kobler ut alle tanker og er 100 prosent konsentrert om en aktivitet som jeg elsker og som får meg til å puste, som oksygen.

Ifølge Eva Izquierdo handler flamenco om å uttrykke dine maskuline og feminine sider.

- Flamenco handler om å uttrykke deg selv og være i kontakt med både din maskuline og feminine side, legger Izquierdo til.

- Du kan se ømheten og femininiteten i en mannlig flamencodanser og kraften og styrken i en kvinnelig danser.

Hun er enig i at fotarbeidet i flamenco er hypnotiserende, særlig for de som opplever det for første gang, men Izquierdo legger vekt på danserens uttrykk. Han eller hun forteller en historie gjennom følelser i dansen, med ansiktet, armene og overkroppen.

- Føttene er fysiske, det handler om god opplæring og mange, mange timer med trening. Du må være disiplinert og ha et godt øre, og svært sterke magemuskler også, men det er bare teknisk, forklarer hun.

- Men se på danserens hender og ansikt. Hvor elegant de løfter en arm, folder hånden, sprer fingrene som om de skal plukke en appelsin fra et tre eller trekker en arm over ansiktet i ren elendighet, med et plaget uttrykk. Motsetningen mellom lidelse og fryd vises tydelig i disse intense bevegelsene.

 - Overkroppen handler om følelser, sier Izquierdo med innlevelse. - Hvis du bare ser på føttene, hvor er da historien? Hvis du ikke kobler inn følelsene dine, hva kan du fortelle meg?

Flamenco handler om å føle hele følelsesspekteret i livet, uansett om du er tilskuer eller artist. Ikke gå glipp av det!

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk